Gjertrud drog på hjemmebesøk sammen med to studenter og to tanzanianske sykepleiere. Familien bodde i en landsby i nærheten av skolen. De bodde veldig enkelt, hus bygd av tynne trestrengler med jord pakket rundt. Familien får beskjed om hvorfor vi kommer på besøk og får forklart at vi har gjennomført en skolehelsesjekk. Gutten som går i 2 klasse, er hiv positiv og har tuberkulose. Barnets mor døde for en god stund siden, og faren har han ingen kontakt med. Bestemor er ikke hjemme i dag.
Det viser seg at det er ung jente på 14 år, som er den som har mest ansvar i familien, Hun følger gutten til oppfølging for tuberkulose og HIV medisinering. Gutten er kvikk. Det er flott å se hvordan familien blander maisgrøt med peanøtter slik at de får i seg mest mulig proteiner. Vi ser at familien dyrker spinat hjemme, kanskje kan de øke mengden av det de dyrker, selge litt slik at de får mer inntekter foreslår den ene sykepleieren.
I tillegg til omsorg for lillebroren hører vi at jenta også har matlagings ansvar for onkelens barn som også bor sammen med dem. I samtalen blir vi kjent med at onkelen er arbeidsledig og har ansvar for tre barn i alderen 5 år til 15 måneder. Kona hans er alkoholiker, hun begynt å drikke når hun var gravid med minstemann, og flyttet hjemmefra like etter at barnet ble født. Det gir inntrykk og mange tanker når en ser hvilken situasjon famillen er i og hvilke stort ansvar denne jenta har. I samtale med oss sier hun at hun gjerne vil bli lege. Er det mulighet for at jenta kan komme innenfor sponsorprogrammet til TICC.? Og kan de eldste barna til onkelen få støtte slik at de kan gå i barnehage?? Sykepleierne som er med oss anbefaler nytt hjemmebesøk, gjerne med bestemor til stede for mer kartlegging av familiens situasjon.
Glimt fra Mwa'ngombe landsbyen
Vi opplever mange slike litt lignende situasjoner. Og ofte er det slik at på et hjemmebesøk oppdager vi andre vansker som gjerne andre familiemedlemmer strever med. Det er fort at det ene hjemmebesøket blir til to oppfølginger.
Vi har skype-samtale med "arbeidsgiveren vår" Frank Oterholt fra sykepleierforbundet. Det skal gis tilbakemelding fra oppholdet hvordan hverdagen våres er og hvordan vi trives. Enkelt svar: Vi har det fint lærer og opplever veldig mye:Signe har for det meste vært i skolehelsetjenesten. Etterhvert som vi blir flinkere å stille spørsmål på swahili ser vi at barna åpner seg mer, og forteller om plager eller vansker de har.Mange trenger oppfølging. Det var en gutt som klaget over smerter i brystet, det var vondt for han å puste. Han hadde fortalt det hjemme, til bestemor, men likevel ikke blitt tatt til doktor. Denne gutten ble prioritert for hjemmebesøk, slik at en kan samtale med bestemor og oppfordre til; evt følge til lege. En annen sa det var vanskelig å se. Da tenker vi med glede på at vi snart får besøk av en helsesøster vennine til Gjertrud, hun vil ta med seg synstavle så vi kan vurdere synet før vi henviser videre. Signe har ellers vært veldig aktiv med rapporteringsystemer. Hun har laget til lister hvor vi priortierer hvem som skal følges opp av tannlege, tannlegeassisten, hvem medisinmannen skal følge opp for hudproblemer og hvem som skal få hjemmebesøk, synskontroller etc.
Vi har storbesøk, Lovisenberg stiftelsesstyre , skolestyre samt representanter fra administrasjonen ved Lovisenberg er kommet hit på besøk..Åshild er den av oss som er mest med dem. De er blitt vist Bombo regionale sykehus og Universitet , Sykepleier skolen og Senteret for forskning av AIDS og Malaria NIMR;National Instiute for Medical Research Ved middagen kom doktor; William Mwengee som har ansvar for WHO sitt forebyggende AIDS arbeid i Afrika
Alle vil gjerne vise seg fra sin beste side, samt vise alt det flotte som senteret gjør. .Best- camp guttene holdt en utrolig flott danseoppvisning til oss og Lovisenberg. Trommene måtte først varmes opp ved et lite bål slik at trommehuden ble spent slik at lyden blir god.
Det ble servert afrikansk mat: Ugali , den klassiske maisgrøten, spinat, kokte bananer,kjøtt og chapati.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar