Sorg ved TICC

Det har vært en trist helg ved TICC.  Lørdag morgen fikk vi beskjed om at en av  de fem vernepleierstudentene som hadde praksis plass i Korogwe døde. De andre fire studentene kom til TICC på lørdagen. Det har vært en tung tid for oss alle og vi tenker spesielt på studentens familie og venner og hennes medstudenter. I går kveld hadde vi en fin minnestund sammen. Det var fint å være sammen, fint å  se lysene brenne og solen som sakte gikk ned. Når slike ting skjer er ord fattige.

Hverdagsliv og Storbesøk

I etterkant av skolehelsekontrollene lager vi en rapport. Vi noterer ned hvem av elevene som trenger oppfølging, dette kan være oppfølging for hudproblemer, for tannhelse og barnets familiesituasjon. Mange barn bor kun sammen med en bestemor. I dag skulle vi på besøk til en slik familie. 

Gjertrud drog på hjemmebesøk sammen med to studenter  og to tanzanianske sykepleiere. Familien bodde i en landsby i nærheten av skolen. De bodde veldig enkelt, hus bygd av tynne trestrengler med jord pakket rundt. Familien får beskjed om hvorfor vi kommer på besøk og får forklart at vi har gjennomført en skolehelsesjekk. Gutten som går i 2 klasse, er hiv positiv og har tuberkulose. Barnets mor døde for en god stund siden, og faren har han ingen kontakt med. Bestemor er ikke hjemme i dag.

Det viser seg at det er ung jente på 14 år, som er den som har mest ansvar i familien, Hun følger gutten til oppfølging for tuberkulose og HIV medisinering. Gutten er kvikk. Det er flott å se hvordan familien blander maisgrøt med peanøtter slik at de får i seg mest mulig proteiner. Vi ser at familien dyrker spinat hjemme, kanskje kan de øke mengden av det de dyrker, selge litt slik at de får mer inntekter foreslår den ene sykepleieren.
I tillegg til omsorg for lillebroren  hører vi at jenta også har matlagings ansvar for onkelens barn som også bor sammen med dem. I samtalen blir vi kjent med at onkelen er arbeidsledig og har ansvar for tre barn i alderen 5 år til 15 måneder. Kona hans er alkoholiker, hun begynt å drikke når hun var gravid med minstemann, og flyttet hjemmefra like etter at barnet ble født. Det gir  inntrykk og mange tanker når en ser hvilken situasjon famillen er i og hvilke stort ansvar denne jenta har. I samtale med oss sier hun at hun gjerne vil bli lege. Er det mulighet for at jenta kan komme innenfor sponsorprogrammet til TICC.?  Og kan de eldste barna til onkelen  få støtte slik at de kan gå i barnehage?? Sykepleierne som er med oss anbefaler nytt hjemmebesøk, gjerne med bestemor til stede for mer kartlegging av familiens situasjon.

Glimt fra Mwa'ngombe landsbyen

Vi opplever mange slike litt lignende situasjoner. Og ofte er det slik at på et hjemmebesøk oppdager vi andre vansker som gjerne andre familiemedlemmer strever med. Det er fort at det ene hjemmebesøket blir til to oppfølginger.

Vi har  skype-samtale med "arbeidsgiveren vår"  Frank Oterholt fra sykepleierforbundet. Det skal gis tilbakemelding fra oppholdet  hvordan hverdagen våres er og hvordan vi trives.  Enkelt svar: Vi har det fint lærer og opplever veldig mye:

Signe har for det meste vært i skolehelsetjenesten.  Etterhvert som vi blir flinkere å stille spørsmål på swahili ser vi at barna åpner seg mer, og forteller om plager eller vansker de har.Mange trenger oppfølging. Det var en gutt som klaget over smerter i brystet, det var vondt for han å puste. Han hadde fortalt det hjemme, til bestemor,  men likevel ikke blitt tatt til doktor. Denne gutten ble prioritert for hjemmebesøk, slik at en kan samtale med bestemor og oppfordre til; evt følge til lege. En annen sa det var vanskelig å se. Da tenker vi med glede på at vi snart får besøk av en helsesøster vennine til Gjertrud, hun vil ta med seg synstavle så vi kan vurdere synet før vi henviser videre. Signe har ellers vært veldig aktiv med rapporteringsystemer. Hun har laget til lister hvor vi priortierer hvem som skal følges opp av tannlege, tannlegeassisten, hvem medisinmannen skal følge opp for hudproblemer og hvem som skal få hjemmebesøk, synskontroller etc.

Vi har storbesøk, Lovisenberg stiftelsesstyre , skolestyre samt representanter fra administrasjonen ved Lovisenberg er kommet hit på besøk..Åshild er den av oss som er mest med dem. De er blitt vist Bombo regionale sykehus og Universitet , Sykepleier skolen og Senteret for forskning av AIDS og Malaria NIMR;National Instiute for Medical Research  Ved middagen kom doktor; William Mwengee som har ansvar for WHO sitt forebyggende AIDS arbeid i Afrika
Alle vil gjerne vise seg fra sin beste side, samt vise alt det flotte som senteret gjør. .Best- camp guttene holdt en utrolig flott danseoppvisning til oss og Lovisenberg. Trommene måtte først varmes opp ved et lite bål slik at trommehuden ble spent slik at lyden blir god.
Det ble servert afrikansk mat: Ugali , den klassiske maisgrøten, spinat, kokte bananer,kjøtt og chapati.

Natten nærmer seg, det er varmt, vifta står på full speed. Vi har nettopp oppdaget vi har en romkamerat. Greit eller ikke, den spiser hvert fall mygg tror vi: En liten gekko mann

Klesmarkedet i Tanga: Tangamano

På nytt helg og  me kan nyte det flotte områder me bor på.

TICC er eit konferanse og kompetanse senter.  Det er vanligvis mange studentar her.  Sammen med oss nå er det 12 sykepleierstudenter fra Universitetet i Agder, 5 sykepleierstudenter fra Diakonova og to barnevernstudentar.  I denne uka tok me farvel med 5 helsesøsterstudentar og  7 barnevernstudentar.

Etter en travel veke var det godt når helga kom.  Signe har hatt 4 dager med intensiv skolehelsetjeneste, med oppfølging og hjemmebesøk på ettermiddagaen. Gjertrud har hatt to dager med Mr Jino og to dager med  skolehelsetjeneste. Hun var også med på Chini ya Mti møte. Undervisning under treet for landsbyens kvinner og menn.. Tema denne gangen var tannhelse.  Åshild har hatt Diakonova studentene med seg til helseklinikk,  vært to dager på helsestasjon og vært på en helseklinikk for oppfølging  av og undervisning til HIV- positive barn og foreldre

Etter en lang frokost bestilte vi en minibuss og drog til byen sammen med sykepleierstudentene. Vi skulle til klesmarkedet i byen.



det ble sko på Signe i dag



Medisinmannen og skolehelsetjenesten side om side

Onsdag 16.oktober
Gjertrud var i skolehelsetjenesten sammen med Martin og studentene. Vi var ved Mwakidila barneskole, hadde elever ved andre og fjerde trinn. I dag hadde vi med oss den lokale medisinmannen. Spennende.  Det var mange elever som fikk medisiner for sopp, ringorm og andre hudproblemer, i tillegg til sår i huden. TICC har gode erfaringer med at medisinmannen behandler, spesielt for hudvansker.

Et av barna klødde og hadde litt sår på albuen. Jeg hadde tidligere spurt eleven om det var noen steder han hadde vondt. Fikk da til svar at han hadde klødde. Medisinmannen studerte albuen hans og spurte. " har du badet i sølevann? Gutten bekreftet dette, deretter spør Medisinmannen om han har vondt når han tisser. Det har han også. De tenker gutten har Bilharzia. Han fikk medisiner, her vil vi passe på at gutten også får medisinsk oppfølging.

se der fikk vil lengdemåleren limt opp på veggen

Eleven sammen med tolken og to av studentene.

Studentene brukte ventetiden til å sy i knapper og gjøre småreperasjoner på elevenes klær.


Signe og Mzoo med sin studentgruppe fortsetter å gjennomføre sine helseundersøking på Mwangombe skule som planlagt. På ettermiddagen hadde me swahili kurs. Ruth kom med ein CD  som innheld Swahili opplæring.  Me aner vel at ho tenker at me har behov for litt ekstra. Når ein har fyllt 50 år kan det vera vansklegare å  få dette til å sitte. Trur Gjertrud blir litt overgitt over at det er så liten framgang. : )

Åshild har vært på helsestasjonen i Ngamiani to dager med studenter. Her trengs HMS- oppfølging! Vekta er hengt opp over en steintrapp, så der hengere ungene og dingler i "veie-posene" sine. Ramler de ut der får de skader for livet. Nå prøver vi å være kreative og finne en annen løsning. Her gjelder praktisk jobbing.

Audun, barnevernstudent, holder på å lage måle-kasser til helsestasjonene. Vi setter han på saken når han er ferdig med dem. Hjemmelaget er ofte best.

Hverdagen har begynt.

Frihelgen er over og hverdagen kommer til oss også. Mandag morgen startet med møte med  Ruth, Irene, psykolog, og hennes samarbeidspartner innenfor mental helse, Mr. Msami, Pernille, som er frivillig og arbeider med organiseringvåre, oss tre og våre samarbeidspartnere. Tilsammen utgjør vi for tiden fagteamet på TICC.

Fokus var forbedring av rapportsystemet. Hva og hvordan skal dokumenteres? Kjente diskusjoner hjemmenfra. Vi ble også mer kjent med hvert team.
Deretter var det stormøte hvor helsesøsterstudene oppsummerte sin praksisperiode. Deres ønske var at vi fortsetter å følge opp problemene med tannhelse og ernæring.

Etter lunsj var det ny praktisk gjennomgang av uka. Det er stor logistikk som skal gå opp. Hvem skal ha hvilke biler, er skolebesøk avklart, hvem trenger støttepersonell ( oversettere) osv.?



Dagen ble toppet med swahilitimer for Signe og Åshild. Kazi nyingi leo ( mye arbeid i dag )
Gjertrud fikk ordnet til utstyr for neste dags Mr. Jino.
Det er fantastisk å kunne hoppe i havet etter slike økter.

Som vanlig er det litt opp og ned med strømtilgangen, det handler om å leve med det.


Tirsdag var vi ute i hvert vårt team.
Åshild og Zeinab tok imot nye studenter fra Diakonova og hadde introduksjon for dem. Etter lunsj var det tre hjemmebesøk i landsbyen i nærheten. Dette var barn som skulle følges opp etter skoleundersøkelsen. Den ene familien bodde veldig enkelt. Et lite hus hvor det bodde mange tett sammen, og nærmeste toalett var hos naboen. Jentas foreldre bodde i Dar og Arusha, og det var en tante som tok seg av henne. Tanten hadde samme navn som jenta, og derfor var det hun som skulle ta seg av henne. Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Hva er viktigst?

Gjertrud og Martin, hadde med seg fire sykepleierstudenter og arrangerte Mr. Jino på to skoler. Det var dukketeater med fokus på tannhelse etterfulgt av spørsmål til elevene. De elever som svarte på spørsmålene fikk en tannkost. Best- camp guttene som har ansvaret for dukketeateret og spiller Mr. Jino sang en flott tann- sang i dag. Det var imponerende å se hvor kort tid det tok før de fikk laget til teksten og ikke minst å se den fine responsen de fikk fra elevene.
Ettermiddagen ble brukt til planlegging av skolebesøk i de kommende ukene, vi hadde et kort møte med utdanningsekretæren for det ene distriktet.
Sykepleierstudentene hadde som oppgave å se på overføringsverdien av Mr. Jino til norske forhold.
Martin kom smilende og fortalte at den ene skolen vi var på nå ville be om samtale med skolestyret. De ønsker å stoppe salg av godterier og søtsaker på skoleområdet.

Signe jobbar med Mama Mzoo og 4 sjukepleiarstudenter frå Grimstad og Kristiansand. Ein av studentene er frå Vrådal,slik at Vest Telemark er godt representert, 2 av 6 er bra! Heile veka skal det vera skulekontroll på føremiddagen og heimebesøk på ettermiddagen.Me er ute på skulekontroll på Mwangombe skule. Igår hadde me 1 klasse. Det som er største utfordringa er dårlege tennar. På ettermiddagen var me på heimebesøk hos to familier. Da sitter heile vår gruppa på eit teppe ut, sammen med barnet og mor. Me stiller spørsmål, Mama Mzoo tolker og etterkvart kjem me fram til ein forslag til tiltak.

Etter regn kommer sol

Vår første helg i Tanga.

Lørdag etter frokost ble vi hentet av Ruth, hun forteller hun har grublet over hvordan vi best kan gjøre nytte for oss her ved TICC.
Hun starter med å gi oss et organisasjonskart. Forenklet kan vi si  TICC er organisert i tre hovedområder: Studies and Community Development,  Adm/ Finance section og Hotel and Facilities. Vi kommer til å jobbe under Studies and Community Development som sykepleier  Zaynap er leder av. Ruth har sett for seg at Åshild jobber sammen med Zaynap. Åshild er leder ved Notodden skole- og helsestasjonstjeneste og vil kunne tilføye kunnskap, dele erfaringer spesielt innen organisasjon og ledelse.

Signe skal jobbe mest sammen med  sykepleier Mama Catrin Mzoo.  Hun er ansvarlig for familiehjemmene for foreldreløse og vanskeligstilte barn, samt for helsestasjonstjenesten.

Lærer Martin vil være Gjertrud sin samarbeidspartner, han er ansvarlig for Mr. Jino, tannhelseprosjektet, samt for elevene som av ulike grunner ikke fortsetter på skole etter grunnskolen,  Gjertrud vil sikkert derfor være mest i skolehelsetjenesten.
Vi vil alle ha studenter sammen med oss og vil være noe ansvarlig for veiledning av dem.

Dette er nå vårt utgangspunkt nå i starten. Vi fikk beskjed om at det kan endre seg og at vi alle får være med i de ulike tjenestene.
På mandag skal det være stormøte på TICC, studentene skal gi tilbakemelding om prosjektene de har jobbet med, kartlegging og funn. De skal også gi oss innspill om hva de tenker er viktig at vi arbeider videre med, følger opp. Så mandag blir en spennende dag for oss.


Ellers så er vi så heldige at vi har med oss en Qigong instruktør. Åshild, instruerer og forklarer. På takterassen, med litt sval vind fikk vi for første gang gått gjennom hele programmet. Gjertrud og Signe er naturtalenter, tok det usedvanlig lett, sa Åshild med et smil.

Signe nyter fridagen i godstolen under mango treet

Søndagen var helt fri, Signe hadde aleine tid, med PC, bok og blogg, Gjertrud og Åshild ble med på båttur til Marangu stranda, ca 30 minutters båttur hjemmefra. Til alt hell for oss nyankomne var det skydekke første del av turen. Skyene utgjør faktor 20 sa Ruth. Vi valgte likevel faktor 50 og 30. Noe senere måtte vi søke skygge under Mangrove trærne. I dag fikk vi en følelse av å være i Syden, bare bade, lese bok og slappe av.

Ruth Nesje på vei hjem fra stranda

 

Regn og swahili- time

Habari gani og Nzuri sana

Etter morgenbadet stod swahili på timeplanen. I dag var dagen for første swahili time. Gjertrud blei sendt bort, hun måtte vente til en annen dag.  Åshild og Signe hadde dermed læreren for seg selv. Så nå er det swahili gloser som pugges. Vi drog til byen senere på dagen.  Åshild kjøpte post- it lapper fordi alt skulle navnsettes slik at hun kunne lære nye gloser. Så snart ser vel leiligheten vår ut som den har røde hunde, det var små lyserøde post- it lapper som ble kjøpt inn.


Regnet er kommet til Tanga, det bøtter ned, varmt ,vått regn.   Så nå vandrer vi rundt med skyggen i hånden, nei feil, paraplyen er det. Skjønner det er ikke så stor forskjell på Kivuli og Mavuli på swahili, og navnet paraply får nesten en annen mening.   Vi  hadde bestemte oss for at det var klesvaskdag, dagen da klærne ikke tørker. Men har man bestemt så gjennomfører man det!

Fikk skyss med Ruth til byen

I byen var vi innom et av mat markedene.

Mr. Jino tannpuss i Tanga

Informasjon om TICC

Hva skal vi gjøre her?
Arbeidsdagen startet med informasjon fra Ruth Nesja.
Senteret ble offisielt åpnet i 2008. Da var president Kikwete her. Ruth forteller at hun i mange år drømte om å ha et senter eller en plass hvor de kunne skapes energi ved å connect people; ved at vi kommer sammen og blir kjent. Combine; at våre kunnskaper og erfaringer deles som igjen kan føre til at vi Create; skaper nye muligheter. Det er 48 ansatte ved senteret.

Senteret følger de åtte tusenårsmålene: Bekjempelse av sult og fattigdom, Utdannelse for alle, Mødrehelse, Bekjempelse av Hiv/ aids og malaria, Bekjempelse av barnedødelighet, Arbeid for likestilling, Arbeider for rent vann og bedre hygiene og Globalt partnerskap.

Ut fra dette har de ved TICC disse programområdene:

• gravide
• barn under 5 år
• skolehelseprogram
• skole sponsor program
• mental helse
• familiehjem for foreldreløse og vanskeligstilte barn
• Drop out  fra skole- program
• Mikrofinance 
• Bedring av ernæringstatus med fokus på familiehager

Ønsker dere lese mer om TICC se: www.meetingpointtanga.net

lenge siden helsesøstrene har brukt uniform

I dag i skulle vi besøke skolehelsetjenesten. Det hadde tidligere vært sykepleierstudenter og helsesøsterstudenter ved skolene, de hadde utformet et helseopplysningskjema, og det ble gjort helsekontroller. Barna ble veid, målt, inspisert hud, øyne, ører og nese. All kommunikasjon med barna var på swahili, ikke like lett for verken studenter eller oss helsesøstre. Heldige Gjertrud som kan språket. Det var tolk med oss, men vi fikk ikke den direkte kontakten med barna.

Plutselig så vi en klasse hoppe "hare- hopp" rundt på skoleplassen. De hadde gjort noe galt og blitt straffet. Vi fikk da vite at det er " lov å straffe med to slag per ugjerning". Senere får vi vite at det forbudt med slag som avstraffing, men fortsatt veldig vanlig å gjøre. Vi foretrekker harehoppene.

Ved skolekontrollen opplevde vi at flere av barna sa de var sultne, de hadde gjerne kun to måltider om dagen. Det var  også tydelig at mange av barna hadde dårlige tenner. Tannhelse har vist seg å være et problem, fjorårets studenter formidlet dette videre noe som har resultert i at det er satt i gang et Tannhelse prosjekt: Mr Jino.
Det er satt som mål at Mr. Jino skal besøke alle de 94 barneskolene i distriktet.

Mr. Jino er drevet av ungdommer som er med i Drop out- prosjektet. Dette er ungdommer som av forskjellige grunner ikke er går på skole etter at de er ferdig med barneskolen. Ungdommene har laget til dukketeater om tannhelse.


På skolebesøk sammen med Mr. Jino.

kulissene ble stuet inn i bilen sammen med oss.

En minibuss fult opp med studenter, ungdommer og de tre tantene drar til to barneskoler i distriktet,

spente elever, hva skal skje nå?

Mr. Jino og dukketeateret kommer:

Det er vanlig å bruke veggmalerier  til helseopplysning, I forbindelse med Mr. Jino, tannhelseprosjektet blir det malt dette bilde på alle barneskolene Mr. Jino besøker

Mr. Jino forteller og forklarer til elevene: hva så du, hva hørte du, hva var det viktigste du hørte, har vi tannhelseproblemer på vår skole og hva kan vi gjøre med det?

Plutselig kom  der en mann fra Tanga radio, han ville intervjue lærer og elever. Der hørte han Mzunguen snakke swahili. Det var ikke lett for Gjertrud å forstå alle spørsmålene, direktesending på swahili,så hun tok en politikervri og bare snakket om det hun tenkte var viktig.

Arbeidsdagen ble avsluttet med et bad. Vi følger tidevannet som varierer med flere meter. Deilig salt og så vidt avkjølende. Her ser dere badeplassen vår.

Tangadamene får seg kanga

Helsesøstrene Åshild,Signe og Gjertrud er solidaritetsarbeidere ved Tanga International Competence Centre. Etter nøye utvelgelse falt valget på oss. Signe ble uten tvil teamets fotograf, Åshild teamleder
( hun skriver opp jobbtidene våre på Iphonen sin) og Gjertrud ble swahili-læreren. Nå kan alle bestille Maji Baridi (kaldt vatn) både stor og liten flaske..

Et lite tilbakeblikk.
Helt ukjente for hverandre møttes først Åshild og Signe på Gardermoen, Gjertrud traff  de i Amsterdam. Vel framme var Signes bagasje sporløst borte, vi andre ble nesten litt glade.. da ville det ikke bli overvekt ved videre flyvning til Tanga.
Vi  ble hentet og kjørt til hotell Royal Mirage.. Og Afrika kom til oss. Etter at nøkkelen var kommet i døra, gikk strømmen, så ble det reparert, så gikk den igjen og vi  fikk nytt rom

Første dag i et fremmed land.
Uventet lite trette etter en ca 11 timers flytur fra Amsterdam til Dar Es Salaam via Kilimanjaro. Litt organisering med ordning av sim- kort for kontakt hjem, him og heim. Ikke minst måtte det gjøres erstatningskjøp; nye truser og bluser til Signe, hun hadde sine i Amsterdam hun.

Så var det flyturen. Vi skulle fly et Cessna Sun fly til Tanga, med mellomlandinger, først Zanzibar så til Pemba før vi skulle lande i Tanga, en 1,5 timers tur. Kjente på at det var et lite fly, kom litt turbulens som gjorde at vi ble litt stille noen av oss. Så var jo flyet så lite. Konsentrerte oss om å se ut vinduet, ta  bilder, det var en fantastisk utsikt.

I Tanga ble vi møtt av en av TICC sine sjåfører og kjørt gjennom noen landsbyer før vi kom til Tanga International Competence Centre som var ca 10 km fra flyplassen.


Så var vi her da, litt trette, men mest glade. Fikk en flott velkomst av Mama Ruth Nesja. Ble møtt med et stort glass kald juice og vi fikk Kangaer som gaver. Nå kunne vi møte opp på hjemmebesøk og være ordentlig kledd