Connect, Combine, Create

Det å kjenne noen, vite om noen, sette folk i forbindelse med hverandre kan gjøre en forskjell. En sykepleierstudent fra Stavanger som har praksisplass ved et sykehus i Tanzania kontakter Gjertrud.

Hun forteller om en gutt hun har truffet på sykehuset der. La oss kalle han Juma.  Juma har ødelagt foten sin i en ulykke og har måttet amputere benet under kneet. Han har blitt værende på sykehuset. Personalet og medpasienter har hjulpet Juma med mat. Familien er blitt kontaktet, men har ikke dukket opp, ingen har betalt sykehusregningene hans. Juma har gått i 4 måneder og ventet på protese. Dette har han nå fått.  Studenten oppsøker familien hans. En ser at det ikke er mulig for gutten å få hjelp hjemmefra. Gutten ønsker å reise bort for å gå på¨skole. Han ønsker ikke at familiemedlemmer skal motta penger for så å hjelpe han. Juma sier at pengene da sannsynlig ikke vil gå til han. Sykepleierstudenten vil hjelpe.

Så kommer der en  ny melding: Studenten spør om det finnes gode boarding skoler i Tanga eller om Gjertrud vet om andre gode skoler i Arusha området.

Gjertrud deler dette med de andre på TICC. Juma  kan kanskje være i TICC sitt sponsorprogram?  TICC har et sponsorprogram. Dette programmet gjør det enkelt for oss der hjemme som ønsker  å betale skolepenger, støtte en familie, eller støtte et av familiehjemmene. Pengene betales rett inn på en norsk konto, alle pengen går til mottakerne.

Dersom Juma deltar i sponsorprogrammet vil det dermed bli mye letter å kunne betale skolepenger til Juma direkte fra Norge. I tilegg vil det være noen her som vil følge opp.

Videre begynner vi å tenke på familehjemmene.  Ved TICC har de tre familehjem. Magdalene house, Bahati house og Fatuma house. I alle tre  hjemmene er det en mama som steller for barna. Barna er foreldreløse eller kommer fra vanskeligstilte  hjem. Det er rundt  10 barn i hvert hus. Kanskje Juma kunne få bo i et av familiehjemmene?

Martin som er læreren her ved TICC fikk i oppgave å  undersøke skolemuligheter. Vi ga tilbakemelding om hvilke papirer som var viktige å få med seg hit om gutten skulle kunne begynne på skole her.Det er mye praktisk rundt et skoleskifte, utskrift av karakterer, tillatelse fra foresatte om at han kan gå på skole et annet sted og fødselsdata.

Gjertrud får i oppdrag å kontakte "Dream for all", senteret som arbeider med funksjonshemmede her. De har fysioterapeuter og har efaring med trening etter at en har fått protese.

Som TICC's vision sier så fint: connect, combine create. Tilsammen fikk vi det til. Juma får bo på Bahati house. Bahati betyr lykke på swahili.  Skolen regner en med skal være i orden.  Fysioterapitjenesten er klar for å kunne trene med Juma. Vi håper med dette at Juma får gode muligheter framover. Det var imponerende å se han i dag, han har kunn hatt protese vel en uke. Vi ser en aktiv gutt som ønsker å være selvhjulpen.

Litt dagen derpå.

I dag skulle Martin og Gjertrud følge studenten og Juma til utdanningskontoret. Vi skulle be om at Juma fikk gå siste skoleåret på nytt, siden han har vært så mye borte på grunn av ulykken. Utdanningssjefen var borte, vi fikk gode lovnader om at dette skulle ordnes.          

Neste på programmet var fysioterapeuten, det var ingen som kom. Protesemakeren var der, han kikket på protesen til Juma. Det ble en trist stemning, det viste seg at protesen var laget feil. Den var 3- 4cm for høy i forhold til den andre foten.Dette ville medføre feilstilling og ryggplager. Protesen manglet innerlaske. Dette var nedtur. Langt hjemmefra, alt nytt, og så dette. Det gjorde noe med oss alle.  Heldigvis, en kunne  starte prosessen med å lage ny protese samme dag. Etterpå bar det hjem Bahati house, godt å møte omsorgen fra henne etter en slik dag.

Åshild var for en tid siden på Magdalena house, hun malte og var med på vedlikeholdsarbeid. Komfyren i huset så ut til å være en ordentlig brannbombe, og var klar for skraphaugen. Kreative Åshild fant ut dette kanskje var den beste julegaven å gi til broren hjemme, en gave til Magdalena house: En ny gasskomfyr og noen leker. Et bilde som dokumenterer at gaven ble gitt skal ligge under juletreet til lillebror Åshild. Ellers er Åshilds fokus mest på evaluering av sykepleierstudentene. Hun fikk koordineringsansvaret for dette arbeidet. Ikke like lett å få samlet solidaritetssykepleierne og våre tanzanianske samarbeidspartnere nå. Alle har så mye de vil gjøre ferdig nå på slutten av kontraktstiden.

Signe er et godt eksempel på dette. Barn fraktes til tannlegen, tenner trekkes, det dokumenteres og registreres slik at det vi setter i gang blir sluttført på en god måte. 

Nå er statistikken klar av rundt 700 elever som har vært til helseundersøkelse, ser vi at godt over 50 % av elevene trenger tannbehandling av de ser vi at noe i overkant av 20% trenger å trekke tenner

Torsdag hadde vi stor møte. Da var alle samarbeidspartnere invitert: Tannleger, helsepersonell fra de ulike helsesentrene, rektorer og landsbyledere. Studentene presenterete hva de hadde arbeidet med i praksis.