hjemmebesøk som gikk rett til hjertet

I dag skulle Gjertrud og Åshild på hjemmebesøk. Signe hadde allerede vært hos familien tidligere og hun fortalte at dette er en familie som virkelig trenger hjelp. Ved TICC har de et program de kaller familiesupport. Her kan vi betale penger til en konto i Norge, pengesummen overføres til TICC og de videreformidler til familien det gjelder. Det kan være mange grunner til at en tenker at en familier vil trenge støtte. Ut fra hva Signe fortalte oss, tenkte vi at ville dra tilbake til familien, samtale med dem og tiby oss å være de som gir familiestøtte.

Familien består av bestemor og 6 barn. i alderen 14  til 4 år.  Hun er enke. Den ene datteren hadde fått fem barn med fem ulike menn, barnas mor bor ikke sammen med barna sine. Det ene barnet er søskenbarn av de andre fem.  Bestemor har noe inntekt, det er ikke mye. Ved hjemmebesøket sist hadde ikke barna spist hele dagen.  Den tanzanianske sykepleieren; mama Mzoo, som deltok på besøket, fikk høre at en nabo av dem gav dem litt  mat nå og da. Signe så at  Mama Mzoo fikk stukke til et av barna litt penger i det de gikk fra familien

Vi kom til huset.
Først virket det  helt tomt, ingen der, etterhvert fikk vi kontakt og fikk komme inn. Det var to jenter i huset, 14 og 13 åringen, de lå og sov da vi kom. De hadde spist litt på morgenen, ellers ikke. Vi kom i 15.00 tiden. Bestemor var ikke hjemme. Sykepleieren tenker at  hun er ute og prøver å finne noen som kan hjelpe familien med mat. Det yngste barnet på 4 år har hun plassert hos en slektning, hun har feber, men de har ikke penger til medisiner. Jentene går i andre klasse selv om de er store. Bestemoren har ikke hatt råd til skolebøker og uniformer tidligere. I dag har de ikke vært på skolen, uten mat blir det fort tomt for krefter.

Vi setter oss på matten på gulvet, her er ingen møbler. Ser oss litt rundt, Huset virket i utgangspunktet til å være et godt hus, men bærer preg av lite vedlikehold. Vi ser at taket er ødelagt flere plasser og vi midt i den lille regntiden.

Vi ser på hverandre, tenker vi kan ikke gå hjem uten å hjelpe.
Vi kan ikke ha møte uten bestemor. Vi kan vel hjelpe likevel?
Mama Mzoo spør de unge jentene " Om noen vil gi dere en gave, hva ønsker dere da mest?  De ser på henne og sier: MAT. " Tror dere bestemor vil like det da, hva vil hun si? " "Åh, hun vil bli så glad i hele hjertet  sitt "svare de.



Som sagt som gjort, vi drog til byen, til markedet, handlet inn dagaa: små proteinrik tørket fisk, maismel, bønner, sukker, tomater, løk, poteter,kokeolje, såpe,te og fyrstikker.  Jeg tror dette er den beste måten  vi har brukt penger på her. Det var en glede å kunne hjelpe familien litt

Øynene strålte hos jentene da vi kom tilbake til huset. Det ble avtalt nytt møte med bestemor tilstede slik at støtten kan formaliseres.

Signes familiesupport- familie

Tidlegere på dagen var Signe på besøk hos familien som ho vil  gje økonomisk støtte.Det første møte  med jenta i denne familien var at eg såg jenta sat og gråt inne i eit klasserom på skulen. Det visa seg at  ho hadde eit sår på foten. Me rensa og sette på bandasje. Møtte ho seinare og såret vart fint. Me følgde ho og til tannlegen Såg etterkvart at dette kanskje kunne vera ein familie og støtte. Faren hadde flytt frå mor, slik at ho var aleineforsørgar.

Eg og Mzoo reiste på heimebesøk for å kartlegge forholda heime. Me møtte mor som virka til å vera ein dame med tak i , men veldig fattig..Familien budde i eit lite murhus med to rom og besto av mor, sønn og svigerdatter, ei datter på atten og og datteren på 12 år. I tillegg eit barnebarn på ca 1 år. Datteren på 18 år har nyleg avslutta eit 6 mnd sykurs og hennes draum var å få råd til å kjøpe symaskin, slik at ho kunne jobbe som sydame. Mor fortalde at ho selde grønsaker frå hagen, da kunne ho tene 16 kr på ein dag, men ikkje kvar dag  at ho kunne dette. Me gav dei ingen lovnader etter dette første møtet. Måtte drøfte saka med Ruth først. Fekk klarert at eg kunne gå inn å støtte familien økonomisk med ein fast sum i månaden. Det var og iorden å kjøpe symaskin for datteren dersom eg ville det.

Ein dag drog eg og Mzoo med den faste sjåføren Rajabu til byen og kjøpte symaskin. Me reiste heim til familien. Hadde henta jenta på skulen for me var ikkje heilt sikre på vegen til heimen.Når mor såg at der sto ei symaskin i tunet vart ho veldig glad . Ho gråt og omfavna oss. Datteren sto ved siden og gråt. Det var eit rørande møte. Nå har datteren symaskin og kan sy og selge klær. Dette kan hjelpe familien slik at dei får det bedre økonomisk. Så vil familien få kr 200 kr  kvar mnd.til å støtte utdanninga til 12 åringen. Jenta er flink på skulen og har ein draum om å bli lærar. Ho fekk beskjed at dersom ho er flittig på skulen kan eg støtte ho slik at ho kan gå på både videregåande skule og universitet. Eg og Mzoo var veldig fornøgde da me reiste heim, følte at dette hadde vore meiningsfyllt  og tenker at det me gjer kan gjere ein forskjell for den enkelte..