Synskartlegging i skolehelsetjenesten

En lykkelig morgen.

En dag var frokostbordet dekket som til fest.Norsk flagg og på hver tallerk en makrell i tomat og en liten leverposteiboks. Synne sykepleierstudent hadde fått pakke hjemmefra og delte med oss alle.

Det er alltid godt med frokost her, cornflakes, ristet brød, peanøttbutter, syltetøy og alltid, best av alt fersk god frukt.

 

 

Synskartlegging i skolehelsetjenesten

Oppfølging etter tidligere kartlegging.  Denne gangen skulle vi ha oppfølging for syn. Det var notert ned hvem av elevene som kunne ha synsvansker. Elever som ved kartleggingen hadde fortalt de har vansker med å se på tavlen når læreren skriver og elever som på andre måter gir utrykk for vansker med å se.  Fram til nå har vi ikke hatt utstyr for å kartlegge syn. Gjertrud fikk besøk av helsesøstervennine Birgitte og hennes mann Nils. De hadde med seg Provistas Lea tavle for synskartlegging. Denne hadde de fått som gave fra Provistas for å kunne ta med til oss på TICC. Yippi.!!  I forkant av besøket satt Gjertrud og Signe med rapportene fra skolehelsetjenesten og noterte ned  navnene på elever som skulle kartlegges.

Fulllastet minibuss, på vei til jobb på skolen

Rektor ble kontaktet og formidlet beskjed og i dag fikk vi kartlagt ved den ene skolen. Mwan'gombe.

Fotografen Nils dokumenter at gaven er trygt framme og i bruk

Vi fikk totalt kartlagt 8 elever i dag, av disse ser vi at 5 av dem bør viderehenvises. TICC har samarbeid med optikere som vil gjøre en ny vurdering. Dersom barna trenger briller vil TICC organisere og betale for dette.

Usambara fjellene og tantene fryser

I en av frihelgene våre bestemte vi oss for å dra til Lushoto som ligger i Usambara fjellene. 1400 m.o.h. Usambara fjellene er en av de 25 Biodiversity hotspot- ene i verden. Det vil si at det er et eksepsjonelt stort mangfold i plante og dyreliv på et realtivt lite området. Det er for eksempel 9,6 ganger flere sorter trær her enn i vest Europa. Mange av planter og dyr er unike for dette området. Vi lærte at  planten St Paulia kommer fra Usambara, African violet.  Videre fikk vi høre at det nå er bare 6,7 % av den orginale vegetasjonen som fortsatt er i fjellene.

Vi bodde ved Irente Biodiversity farm. Denne drives eies av den lutherske kirken i Tanzania.De samarbeider med den svenske kirken. Det er et svenskt par som har hatt ansvar for driften av stedet de siste 10 årene.








På området er også en av landets første blindeskoler, det er et barnehjem, samt et hjem for psykisk utviklingshemmede barn. De driver også gård med kuer som gir melk til ulike oster,smør og yoghurt.

Tyskerne som kom til Lushoto i 1898, tenkte at dette stedet måtte være veldig fruktbart siden det vokste så mange trær her, og så på stedet som en velegnet plass for plantasjer for kaffe, frukt, te etc. De begynte med massiv trehugging. Stedet viste seg ikke å være egnet for kaffe, men noen steder produserer de deilig te. Noen kjente får nok en smak til jul.






På farmen har de satt seg som mål å få tilbake de opprinnelig trærne og plantene som tidligere vokste på stedet og fjerne noen av de andre. Det er et svært rikt fugleliv på stedet, fordi  flere av de endemiske artene nå vokser her.

.

Vi drog fra TICC, kjørte til Mombo, så i mange svinger opp bratte veier til vi kom fra til Lushoto og  videre til Irente Biodiversity.

Så måtte fleecn på. Her var det kaldt for oss som var vant med 30 grader +. Da er norsk sommertemperatur kald. All mat var hjemmelaget, nesten som å komme hjem til mor. Hjemmelaga syltetøy, ost, yoghurt, rugbrød.. og vi spiste og vi spiste

 

Regn i regnskogen

 

sukker roer

hjemmelaget bil

Kamelon

Guidet tur gjennom regnskog og landsbyer, en 6 timers fottur.Vi fikk sett litt av Magamba regnskogen, en våt opplevelse. Vel hjemme igjen ble det  hjemmelaget gulrotkake. Vi ville feire Åshild som hadde bursdag.



Irente View porint her kan vi se ned mot nasaislettene og på Mazinde landsbyen ca 1000 meter lengre nede



Søndagen overrasket vi oss selv, tidlig opp, tur før frokost. Vi gikk til Irente View Point, så ny tur for å få oppleve mer av farmen, vi fikk sett kyrne, ysteriet, var såvidt innom blindeskolen og barnehjemmene.  Litt av markedet i Lushoto fikk vi også med oss.Hjemturen var en opplevelse i seg selv. Fullstapppet buss, det er ikke fult før du umulig kan få plass til flere.

Forbedringer og systemer i fokus

I uken som var, var vi alle samlet her på senteret. Vi ble delt inn i tre grupper. Åshilds gruppe hadde som fokus å følge opp hudproblemer, lage prioriteringslister og følge opp dem som allerede hadde fått hjelp fra medisinmannen.

Åshilds  og Signes gruppe var mange, de fordelte arbeidet slik at noen var på senteret og jobbet, andre bidrog med å gjøre vedlikehold i et at familiehjemmene, Magdalena house. Gjerne ikke helt det en hadde forestilt seg da en reiste fra Norge: at en skulle male hus og reparere hønsehus. Praktisk arbeid er en god avveksling og en ser resultater. Artig å være med på.

Signes gruppe hadde som mål å få laget prioriteringsliste over de som hadde mest  behov for tannlegehjelp. Det er mange elever med rottne tenner, men de som har smerter fikk 1.prioritert. Begge gruppene skulle også lage informasjonsskriv til foreldre og det vart sendt brev til skolen og landsbylederene. Når  vi hadde jobbet med resultatet helseundersøkingene viser det  seg at over 50 %  av barna har hull i tennene. Tannlegegruppen kontaktet Ngamiani health centre der vi avtalte å komme igang uken etterpå. Vi kunne komme til tannlegekontoret med 5 elever pr dag.Det har vært en omfattende jobb å få til en god plan på denne oppfølginga.Det har derfor vært av stor betydning at vi fikk bruke såpass mye tid på denne planleggingen.





Gjertruds gruppe skulle arbeide med å gjøre Mr Jino, det forebyggende tannhelseprogrammet, enda bedre. De hadde workshop hele uken. Det var fem sykepleierstudenter og alle i Best Camp gruppen som skulle delta .  Det var nok mange av oss som kjente på frustrasjoner når avtalt frammøte tid kl 09.00 ble til kl 10.30. ( African time!) Det var veldig fint å se hvor fort  Best camp gruppa gjorde endringene til sine og stod fast på hvordan de ønsket at ting skulle være. Det ble forbedringer. Sangen ble utvidet, dukketeateret lengre og dukkene ble nye. Det er jo også krevende å arbeide slik når vi ikke har felles språk.

 
Nå er vi igang med all oppfølgingen vi planla forrige uke.
Medisinmannen, som vi hadde avtale med i går, dukket ikke opp. Han var reist til Dar. Tirsdag stilte i midlertid sønnen opp med vesken full av poser med urter av ulike slag. Disse skal blandes ut i kokosnøtt olje og smøres på de ulike hud infeksjonene. Mange hadde holdt på med behandlig en stund, og var bra eller bedre, andre hadde aldri kommet igang. Det viser seg at mange har problemer med å blande ut riktig, så to av oss dro til byen for å se om vi kunne oppspore olje og små bokser til å ha den utblandede mixen i. Ingen lett oppgave. To svette timer senere kom vi tilbake med 12 små plastbokser og 1 liter olje. Neste "prosjekt" blir å samle egnede bokser. Vi trenger over 100 stykker! Så denne uken blir preget av hudsykdommer og hjemmebesøk.

TICC gjengen kjøres ut på jobb

Sønnen til medisinmannen viser hvordan medisinene skal blandes

Tannlegegruppen kjørte til å skolen å hentet gruppen med elever idag. Da vi kom frem til tannklinikken fikk barna frokost vann og chapati (pannekake). Dette var vellykka, trolig hadde ikke barna spist før de kom til skolen. Mzoo og en student følgde et og et barn inn. Det vart ganske tøfft for noen av sykeplestudentene, når de små gråt og var lei seg. Det å få bedøvelse og trekke en tann er en skremmende opplevelse både i Afrika og Norge. Men vi klarte å gjennomføre det. Barna fikk belønning etterpå, en tannbørste, tannkrem og Mr Jino's tannpusseregler.Da vi kjørte barna tilbake til skolen virket de som de hadde taklet alt greitt, og de smilte da de møtte de andre elevene. Det var godt å se at det ikke hadde vært så ille for disse små 1.klassingene.

Også Mr. Jino har hatt generalprøve etter workshop- en. I dag skulle Best camp gruppa dra til en muslimsk skole Aviceni i byen og ha Mr Jino show. Vi hadde alle forberedt oss, lange skjørt og skuldrene var tildekket. I det vi kom inn til skolen, fikk vi  utdelt en kanga, en et tøystykke, vi måtte dekke hode også. Litt uventet for mange. Det var fint å se hvordan Best- camp gruppa umidelbart endret noe på teksten og gjorde islamske hilsener i dukketeateret. Ikke minst var det kjekt at endringene vi hadde øvd på fungerer.

ivrige elever svarer på spørsmål fra Mr. Jino

Mr . Jino har etter dukketeateret de fem gode spørsmålene til elevene:Hva hørte du,? hva såg du?, hva var det største problemet?, har vi det problemet hos oss, på vår skole?, og hva kan vi gjøre  med dette for å få det bedre ?. De som svarer riktig får tannbørste i premie.

Litt mer om TICC og Tanga

I Tanzania er det 42.000.000  innbyggere. I Tangaregionen bor der ca 2 milliioner og ca 250.000 bor i Tanga by. Ordet Tanga kommer sannsynlig fra kiswahili og betyr seil. Stedet har vært en trygg havn for  lokale fiskere og andre som har drevet med handel i området. Tidligere var Tanga kjent for sisal produksjon. Klimaet her i Tanga er varmt med en gjennomsnitt temperatur på 28 grader. De varmeste månedene er fra oktober til februar. Temperaturen kommer skjeldent over 35 grader. Det er rundt 355 km ( ca 6t) til Dar Es Salaam og 440 km ( ca 8t) til Arusha.

TICC er ca 10 km fra Tanga by. Senteret ble offisielt åpnet i 2008 av president Kikwete.

TICC er et regionalt kompetansesenter for læring i regionen og har engasjert seg i regional utvikling innen helse og utdanning, men også utvikling for regionen generelt. Studie- og praksisopphold utarbeidet i samarbeid med norske utdanningsinstitusjoner, som også hele tiden har et fokus på hvordan man kan bidra til regional verdiskapning og velferdsutvikling er blitt en hjørnestein i TICC sin virksomhet. TICC organiserer en rekke aktiviteter og har flere prosjekter, hvis hovedformål er å forbedre levekårene for familier og
lokalsamfunn i Tanga og skape bærekraftige modeller for læring og utvikling.



Twiga hall, conferanse salen



spisesalen vår

vi kan enten finne oss ein balje og vaske klærne selv eller så kan vi levere inn klærne til vask.



Bandaen utenfor studentbolgene, vi bodde her de første nettene og en liten uke da det var andre gjester i NSF- huset



studentboligene



Favorittbandaen til Signe. Her setter hun seg etter jobb, hører på musikk, leser og finner roen for seg selv.

Huset vårt. NSF- huset.
Her bor vi, flott lite hus, har to soverom et lite kjøkken og bad. Vi har fordelt oss slik at vi alle får en periode med enerom



Om nettene er det masiane som er vakter- De starter vakta si like før solnedgang og er der og passer på¨oss helt til neste dag.



 Masienen er gode voktere og også gode danserer, noen ganger når det er fester kommer maisene og underholder oss med flott sang og dans



Det kan være litt farlig på TICC også 



Centiped, denne krøp sakte over foten til Åshild.



Centipedes (from Latin prefix centi-, "hundred", and pes, pedis, "foot") are arthropods belonging to the class Chilopoda of the subphylum Myriapoda. They are elongated metameric animals with one pair of legs per body segment. Despite the name, centipedes can have a varying number of legs from under 20 to over 300. Centipedes have an odd number of pairs of legs, e.g. 15 or 17 pairs of legs (30 or 34 legs) but never 16 pairs (32 legs).^[1][2] A key trait uniting this group is a pair of venom claws or forcipules formed from a modified first appendage. Centipedes are a predominantly carnivorous taxon.^[3]:168
The history of a centipede bite is fairly straightforward; the victim typically sees and identifies the characteristic centipede before, or soon after being bitten.
Symptoms which are most likely to develop include:

• severe pain, which is usually in proportion to the size of the centipede
• swelling and redness
• swollen, painful lymph nodes in the regions of the bitten limb
• headache
• palpitations or a racing pulse
• nausea and vomiting
• anxiety
• local itching and burning sensations

Mombasa train. Stadig å se like før regnet kommer og de dagene det regner. Plutselig er de der på dørhandtakene, på håndkle. Heldigvis ikke farlige i det hele tatt.

Det er mange kokosnøtt palmer på området. Det er laget til stier slik at vi ikke skal gå like under kokosnøtt palmene.. Noen ganger tar vi nok snarveien... Ikke bare bare å få en slik nøtt i hode, det er et langt fall.


Noen ganger ser vi en flaggermus som svever gjennom matsalen, om natten kan vi høre bushbabyene snakke. Om dagen er ekorna veldig aktive og hopper rundt over alt.

I solnedgangen og om kveldene bekymrer vi oss mer for malaria myggen som finnes her. Vi tar profylakse, vi bruker myggspray og innimellom sjekker vi om vi er blitt smittet. Malarone har blant annet bivirkninger som hodepine, magesmerter og tretthet. Noen ganger kan en kjenne seg litt tufs. Da er det godt at vi er kjent med hvordan sjekke om vi har malaria

malariatest