Så var det hele over!

Ja så  var det hele over for denne gang. Ja vi klarte nok ikke si til oss selv at det ble en siste gang her ved TICC.  Vi foreslo sågar at kanskje de burde ha faste solidaritetssykepleiere ved TICC. Og vi, vi kunne helt sikkert sagt ja til det.  Vi var jo blitt kjent nå og så jo for oss at  dette igjen kunne gjøre at vi kunne bidratt på en enda bedre måte. Vi har hatt det fint. Blitt veldig godt tatt vare på og har opplevd et godt  og lærerikt samarbeid med de utrolig dyktige tanzanianske arbeiderne: Martin, Mama Mzoo, Zeynep og Msami.  Ruth Nesja , lederen ved TICC er en kapasitet og har både inspirert og motivert oss i arbeidet. Er det rart vi vil tilbake?

De siste dagene gikk som en vind, så mye som skulle gjøres ferdig.Signe var opptatt av at all raporteringen var gjort ordentlig, slik at det for de lokalt ansatte, for de nye studenter og andre medarbeidere skulle være lett å få til en overføring og kontinuitet av arbeidet som var gjort. Tannhelseoppfølgingen skulle gjøres ferdig.  Gjertrud og Åshild var med på siste tur for synskartlegging, briller ble bestilt og betalt.



Så var det avskjedene. Vi sa hade til de mange flotte studentene som det hadde vært så utrolig  hyggelig å bli litt kjent med og arbeide sammen med. Det ble avskjed med alle de flotte tanzanianske ansatte, til Pernille Nesje som jobber som frivillig ved TICC og til ledelsen; Odd Isaksen  og Ruth Nesja.



Åshild og Signe skulle hjem og feire jul, Gjertrud dro til Mbulu for å besøke venner



 





 Først skulle vi gjøre oss litt juleklar.

Manikyre like før pakking, gjerne ikke det smarteste.. Det varte til vi var ferdigpakket nesten.

NSF sitt hus ved TICC

Vi vil alle tre takke for en fantastisk flott tid. Vi ble på en måte kastet sammen i dette flotte huset her ved TICC i Tanga, tre damer, helt ukjente for hveandre. Her har vi bodd og arbeidet sammen en god stund nå. Vi har lært opplevd og fått erfart veldig mye. Vi er glade for å kunne bidratt som voksne sykepleiere i TICC sitt arbeid og takker sykepleierforbundet som gav oss denne muligheten. 

Her kan du lese mer om våre tanker rundt arbeidet vi har gjort:

http://www.meetingpointtanga.net/web/page.aspx?refid=29&newsid=130764&page=1

Åshild Bergstol, Gertrud Kringeland and Signe Gardsteig have left. This is their story

www.meetingpointtanga.net

Takk for oss.





Siste helga ved TICC

Lørdag drog Åshild og Signe på besøk til Mama Mzoo. Det skulle det snart bli bryllupsfeiring og nå var det forberedelses tid. Bryllupet skal feires tradisjonelt med 200 gjester. Vi tantene er også bedt men desverrre er bryllupet 3 dager etter at Signe og  Åshild er reist. Mama Mzoo har det veldig travelt om dagene for å rekke alt til bryllupet. Dermed tenkte Åshild og Signe at de skulle dra hjem til henne og hjelpe med forberedelsene. Da følte vi at vi også var litt deltakende i festen. Ni av studentene vil stille opp i bryllupet
Det blir fortalt at gjestene skal danse frem gavene. Dette kan ta flere timer. Studentene fra TICC har planlagt å danse inn gaven med "Fugledansen". Det hadde vært moro å sett... Vi møtte brudgommen, en trivelig ung mann som takket for støtten vår. Vi vart satt til å rense ris da vi kom til  huset av Mzoo. Mye ris skal renses for så mange folk..

Gjertrud var ved TICC,hun skulle være sammen med Marte sykepleierstudent som var her på besøk. Alle fra familiehjemmet: Bahati house var invitert hit for å  kunne ha en koselig lørdag sammen. Marte skulle snart  dra og Juma ville fortsette å bo på Bahati house. Marte hadde fått ordnet det praktiske, hvor mye penger hun skulle betale inn og hva som forventes av henne. Juma trenger å få betalt den nye protesen, skuleinform, samt andre klær, noe ekstraundervisning + +. Mama Bahati var veldig opptatt at ting skulle være likt, om gaver skulle sendes var det ofte best å sende til huset.Det meste vil bli dekket gjennom en fast sum som betales hver måned, for Marte ble dette 200 norske kroner.

Det var imponerede å se omsorgen barna hadde for hverandre. Dette er alle barn som har vanskelige historier i ryggsekken. Det var ekstra fint å se hvordan Juma gled noe mer inn i miljøet. Han smilte og virket glad. Etter en felles lunch drog gjengen tilbake til Bahati house.

Marte og Gjertrud tok et spontant besøk til Sadiki. Sadiki hører også til  TICC sitt familiestøtte- program. i tilegg til Deam for all. Han fikk sår og så en betennelse i foten som gjorde at han måtte amputerer foten like under kne, i tillegg måtte han amputere tærne på den andre foten.Han har protese. Jeg hadde tidligere vært på hjemmebesøk hos familien og hadde lovt at han skulle få en ball. Den gleden, han hadde nesten ikke tid til å få seg skor før ballen bare måtte prøves. Han kommer ikke til å gjøre noe annet enn å spille i kveld fortalte bestemoren.Det var også ekstra kjekt å kunne vise Marte denne aktive gutten.Han fikk laget sin protese av den samme protesemakeren som nå lager Jumas.

Så gjør vi så nå til kirken vi går
Tantene kledde seg opp for nå skulle vi i kirken. Mama Mzoo hadde invitert oss. Det viste seg at gudstenenesten var i en pinsevenn kirke. Me måtte reise oss, å vinke som nye kirkegjengere. Vi fikk også tilbud om samtale med presten etter gudstjenesten var ferdig.  Vi såg for oss flott korsang, ja mest flott korsang.  Klokken 9 var vi der. Det var nydelig sang. Vi kosa oss og lyttet, først i en time så i to timer så tre timer. Vi begynte å vri oss i stolene. Ble de aldri ferdige? kl 12.30 listet vi oss ut. De sluttet like etter.

Det tar bare 15 minutter
Avadi, flotte Avadi her på senteret, vedlikeholdsmannen og båtmannen som frakter oss til sandbanken og andre små øyer utenfor TICC har invitert oss hjem. "Det tar bare 15 minutter med sykkel ",sa han.
Åshild og Gjertrud slo til. Kjekt å kunne få seg en sykkeltur og koselig å hilse på familien til Avadi.
I fire tiden drog vi avsted. Syklet sikk sakk på småe stier, gjennom landsbyene, en flott tur i stekende sol. Sittende på et plastikk sykkelsete.Vi var dryppende våte av svette. Åshild  på en veldig lav sykkel. Gjertrud var den lykkelig korte, den dagen.
Vel framme etter 45 minutter, var det å hilse først i svigermors hus, så hjem til Avadi, hvor de hadde laget til mat for oss. Vi var glade for at vi hadde tatt med oss brus til alle i familien. Så var det tid for bildetaking, barna så fint kledd.

Så bar det videre til Saidi båtmann nummer to. Fram med fotoapperatet. Litt bildetaking. Nytt innkjøp av brus slik at alle barna der også kunne få. Et av barna begynt å synge Mr Jino sangen: Som i et av versa lyder slik: Istedet for brus spiser jeg frukt. Møtte oss kanskje litt i døra. Heldigvis fortsetter sangen med: Puss tennene før du legger deg.. Og vi kunne snakke litt om det og om at noen ganger kan vi gjøre untak.
Besøket ble kort, vi måtte hjem før mørket. Var først innom hos Avadi, hvor konen kom med presang til oss, hver sin Kanga. En blir nesten måløs for gaver en får. Sykkel fatt igjen. Nå i fin kveldsvarme, hadde en flott fin hjemtur. Spurte Avadi når vi syklet hjemover, "hvor lang tid tar egentlig denne sykkelturen"?  Den sier han, tar 35 minutter når jeg sykler fort, for dere 45 min.